Noen ganger taler stillheten for seg selv. For hva skal man egentlig si, når en av oss brått er borte. Når jeg lukker øynene ser jeg glimt av vår kjære klassekamerat og venn. Onsdag morgen pratet jeg med han. Torsdag morgen pratet jeg om han. Mine tanker går til familie og venner.
Hvil i fred, Kristopher. Hva annet kan jeg si.
fredag 2. mai 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)